Det er nå passert 9 dager siden eg stod å sa farvel til alt her heime, å la ut på reisen til Vatnar.. Eg var litt forsinka (som vaneleg?) Det første som møter meg er bare en fantastisk god stemning.. det blir mykje klemming, etter det er det installering på rom og ein kort prat, før gruppa må lokaliseres, som ledere har vi jo faktisk eit ansvar..Miniorleiren var heilt konge, mange unger, artig å spille litt sanger, fotballen med ungene var vanvittig moro, og det dårlige været bare oppfordra til "hardare" sklitaklinger i søla.. det blei tilslutt ein dag med kjempe fint vær, og som leder merka eg at ungane hadde det godt på leir, få konflikter, og de trengte ikkje så mykje tilsyn som det ofte har trengtes tidligare.. kveldene endte oftest med søvn i 2-3 tida, så på den fronten var det ikkje store utskeielser å prate om.. vi satte faktisk også skiturrekord med 13 deltagere...
Juniorleiren var av en litt anna skala, ungene var støre, deltegerne færre, greit vær, som sagt rocka band, og ellers støre problemer blandt lederne enn blant deltagerne, men det skjedde mest på natta.. får på dagen ordna leikesjefene biffen med nytt poengsystem, og mange aktiviteter som rett å slett ble tatt på sparket.. For min del og heilt sikkert for mange andre og, vil eg berre sei at eg hadde litt støre utbytte på den åndelege sida, på juniorleiren, enn på miniorleiren.. ikkje fordi me ikkje ba så veldig mykje på ledermøtene, men på grunn av de sterke scenene eg fekk være vitne til i kyrkja, unger som vil bli frelst, forteller om vonde/gode ting, og unger som vil bli bedt for, er sterkt å vera vitne til.. håper at alle de tårene som ble felt kan ha skapt en forvandling hos folk, og at de valga/avgjørelsene/påminnelsene som har blitt tatt virkelig menes..
PGA alt som har skjedd er denne dagen brukt til søvn, noe eg ikkje er ferdig med..
Takk for leirane, og sov natt, Gud velsigne dikkon..!
